Talk less, listen more

Publisert Kategorier Psykologi

Har du noen gang tenkt på hva en god samtale er?

Noen av dere har kanskje en eller annen gang vært innom eller kanskje til og med lest en artikkel som har en overskrift ala det her: «Talk less, listen more», eller «The art of a good conversation». Den hektiske verden som vi lever idag der man skal gjøre hundre ting samtidig, eller helst 1000 og så fort som mulig, har uten tvil påvirket måten vi mennesker kommuniserer med hverandre på.

Det jeg ønsker å kaste lys over i dette innlegget er hvordan mennesker snakker med hverandre, med andre ord holder samtaler. Vi skal også innom samtaleetikette. Ja, tro det eller ei, så er det faktisk noe som heter det. Det er ikke bare ved middagsbordet man må oppføre seg. Det er like viktig, om ikke viktigere å oppføre seg i en samtale.

I løpet av livet mitt har jeg møtt veldig mange forskjellige typer mennesker på studiet, jobb, fest, i ymse sammenkomster osv. Det finnes de rolige og sjenerte som heller vil dø enn å være midtpunktet, og som aldri vet hva og når de skal si noe i en samtale. Og så finnes det de ekstremt utadvendte, pratsomme menneskene som alle liker, skulle ønske de var bestevenn med, eller hvem prøver vi å lure, helst ønske de var selvsagt! Også finnes det et hav av andre typer i mellom. Hvem tror dere er den flinkeste til å holde samtaler av disse to typer menneskene. De fleste vil nok uten tvil si den pratsomme. Men den som tror det tar feil. Det trenger ikke nødvendigvis å være sånn nemlig. La skal forklare.

Å holde en god samtale er nemlig en ferdighet i seg selv. Og det er ikke slik at pratsom, sosial eller ekstrovert automatisk betyr at man besitter denne ferdigheten. Alle har godt av å forbedre denne ferdigheten.

Første gang jeg ble bevisst over måten jeg prater på var gjennom kollegaene mine. Jeg mener at flere av kollegaene mine er noen av de flinkeste jeg har møtt til å føre gode samtaler. De lærte meg at gode samtaler handler om å spørre like mye som man forteller, eller helst mer. Og alle artikler som jeg leser på internett om kunsten av å holde en samtale bekrefter dette. Så takk til dere kollegaene mine! Med dette avsnittet prøver jeg ikke å si at jeg er god eller har blitt bedre til å holde samtaler. Men jeg kan si at jeg vet hva jeg ønsker å jobbe mot.

Most-people-do-not-listen-with-the-intent-to-understand-they-listen-with-the-intent-to-reply-530x303-2

En smart TED-foreleser sa en gang at de fleste folk hører ikke med den hensikt å forstå; de hører med den hensikt å svare. Da jeg leste det var det som jeg fikk lufta slått ut av meg. Jeg kjente meg igjen, og det altfor godt! Det hender ofte at det eneste jeg tenker på i en samtale er hva jeg skal svare, og at jeg må følge med på når det dukker opp en åpning i samtalen slik at jeg kan få delt min hysterisk morsomme fortelling om den gang jeg kjøpte feil type müesli på Rema. For å vise at man er sosial må man ta del i samtaler, og bidra, ikke sant? Helst også være den som forteller flest historier, og som får flest mulig til å le. Ikke si at ingen kjenner seg igjen, a! Den teite ekstroverte verden..

Jeg har lest en del artikler eller sider eller hva du vil kalle det, om kunsten av å holde en samtale. Her er en oppsummering av det mest interessante jeg har plukket opp:

Når man stiller spørsmål burde man heller stille åpne spørsmål fremfor lukkede spørsmål. Istedenfor å spørre: «Har du hatt en fin ferie?», som er per definisjon et lukket spørsmål fordi man kan svare med et enkelt ord som bra, okei eller dårlig, så kan man heller spørre: «Du har jo vært på ferie i Hellas. Hva gjorde du der?» På denne måten må samtalepartneren utdype svaret sitt, og det skapes en bedre samtaleflyt på den måten at man kan stille oppfølgingsspørsmål og kanskje dele av egne opplevelser. Gi og ta. Kjernen i en god samtale handler om å gi og ta.

Take home message: Still åpne spørsmål fremfor lukkede for å få en bedre flyt i samtalen .

Nå har vi snakket litt om de forskjellige typer spørsmålene, men hva med svarene eller responsene? Vi har to typer respons:

  • Støtte-respons er en type respons der man «støtter» det den andre personen forteller ved å feks. stille oppfølgingsspørsmål.

Eksempel:
Mari: Jeg tenker på å kjøpe ny kaffetrakter.
Per: Å! Hva slags type kaffetrakter tenker du?

  • Skift-respons er en form for respons som fortsetter på samme samtaleemne, men som skifter fokus over til personen som svarer.

Eksempel:
Mari: Jeg tenker på å kjøpe ny kafferrakter.
Per: Er det sant? Jeg også!
Mari: Ja, så kult!
Per: Jeg har lest så mange forskjellige anmeldelser på internett om den og den typen trakter, og jeg synes at.. osv.

I forhold til å stille spørsmål har man to typer personer. Man har den personen som stiller spørsmål av genuin interesse, og den personen som stiller spørsmål av høflighet, og som egentlig ikke er interessert. Begge disse personene kan stille oppfølgingsspørsmål av typen støtte-respons eller skift-respons. Den første personen vil nok stille flere spørsmål av typen støtte-respons, mens den siste av typen skift-respons. Det finnes også personer av første typen som stiller spørsmål av typen skift-respons. Disse personene gjør det for å vise en kjennskap til det aktuelle emner ved å dele en liknende historie. En skift-respons trenger derfor ikke nødvendigvis å være av narsissistisk karakter. Man kan også bruke skift-repons for å skape mer dynamikk i samtalen, så lenge man alltid fører samtalen tilbake. Personen skifter riktig nok fokus til seg selv, men bare i en liten periode før ordet gis tilbake til den fortelleren.

Eksempel:
Mari: Jeg tenker på å kjøpe ny kaffetrakter.
Per: Er det sant? Jeg også!
Mari: Ja, så kult! Kanskje vi kan hjelpe hverandre.
Per: Ja selvsagt. Har du noen spesielle modeller i tankene?
Mari: Ja jeg vet ikke. Jeg har sett på.. osv.

Det er hensikten som avgjør hva en gjør når en samtale åpnes for en skift-respons. Narsissisten vil benytte enhver anledning i samtalen til å snu fokuset til seg selv, f.eks:

Mari: Jeg tenker på å kjøpe ny kaffetrakter.
Per: Er det sant? Jeg også!
Mari: Ja, så kult! Kanskje vi kan hjelpe hverandre.
Per: Ja selvsagt. Kompisen min har en kaffetrakter fra Wilfa, og han er storfornøyd.
Mari: Jeg har hatt en Wilfa før, og var ikke fornøyd med dem.
Per: Jeg har lyst på en som har termokanne og kverner! Jeg kjøpte en gang en MoccaMaster for 1600 kr som endte opp med å være en kopi fra Kina!
Mari: Oi! Hvordan skjedde det?

Narsissisten Per har lykkes!! Pers mål var nemlig å snu samtalen slik at istedenfor for at Mari fikk fortelle hennes tanker rundt ny kaffetrakter, så endte hun opp med å stille Per spørsmål om hans opplevelse med MoccaMasteren. Narsissisten vil ofte legge inn flere og flere skift-responser helt til fokuset i samtalen snus til dem. That clever bastard.

Vi har også personen som man kaller for den passive narsissistiske samtaleføreren. Denne personen er veldig slu. For å forstå dette, la oss først ta for oss de tre typene støtte-respons, rangert fra minst interessert til mest interessert:

  • Bakgrunnsbekreftelse: Ord som viser at du er minimalt interessert som: «Ja», «Mhm», «Stemmer», «Aha».
  • Støttende påstander: Viser at man følger aktivt med. Eksempler er: «Ja, jeg er helt enig», «Jeg synes du burde gjøre det!».
  • Støttende svar: Som forklart tidligere er dette svar av typen: «Ja, hva skal du gjøre da?», «Hva fikk deg til å føle deg sånn?», osv.

Den passive narsissistiske samtaleføreren er egentlig helt og fullstendig uinteressert i alt den andre har å si, men vil selvsagt ikke vise eller si dette i frykt for å fremstå frekk. Istedenfor vil narsissisten bruke responser av typen bakgrunnsbekreftelser. Med det signaliserer man at man følger med på samtalen, men at man ikke er interessert i å vite noe mer om det, ergo brukes ikke støttende påstander eller svar. Den som forteller vil merke at samtalepartneren er uinteressert fordi 1) han fører ikke samtalen videre ved å stille flere spørsmål. På denne måten vil fortelleren ikke fortsette å fortelle mer om temaet, samtalen vil ta slutt, og narsissisten vil kunne fritt bytte tema. You clever (evil!) bastard, again!

Er ikke dette spennende, kjære lesere? Jeg synes sånn her er så kjekt å lese om. Da jeg lærte det her for først
e gang fikk jeg mange aha-opplevelser! Jeg vet ikke om det kalles aha-opplevelser når det er av det negative slaget, fordi jeg innså hvor ofte jeg gjorde og gjør det i samtale med andre. Men ved å lese dette har det gjort meg mye mer bevisst på at jeg har gjort det, og på den måten skal jeg jobbe mot å unngå å gjøre det mer og på den måten føre bedre samtaler! 🙂 Hør på meg a!

Dette er kanskje det lengste innlegget jeg har skrevet i mitt liv. Jeg burde kanskje slutte snart.

En enda mer ekstrem, rett ut uhøflig type som jeg har opplevd noen få ganger er personer som avbryter deg midt i en setning og begynner og snakke om noe helt annet. Eller personer som legger dine samtaler død ved å skifte fokus til en annen person. Det er kanskje noe av det frekkeste man kan gjøre i min mening. Dette gjøres en del i hjemmet, med kjæresten, mannen eller med de nærmeste. Bare fordi det gjøres og man synes det er i større grad er akseptabelt enn å gjøre det frem foran bekjente, så betyr ikke det at det burde skje. Det er uhøflig og frekt uansett. Punktum. Hva mener dere?

Jeg håper dere også lært noe nytt av det her. Og fortell gjerne i kommentarfeltet om tilfeller der dere har opplevd noe av det jeg har skrevet om i dette innlegget.

 

Relaterte innlegg

    No Related Post

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *